Tilleggsutbytte i aksjeselskap

Tilleggsutbytte er et fleksibelt verktøy for å ta ut mer fra AS-et etter at ordinær generalforsamling er ferdig. Selskapet kan vedta utbytte når som helst frem til neste ordinære generalforsamling, så lenge utbyttegrunnlaget i aksjeloven § 8-1 fortsatt holder. Reglene står i asl. § 8-2.

Når passer tilleggsutbytte?

Mange eiere vil vente med å bestemme utbyttenivået til de ser likviditeten og skattesituasjonen senere på året. Tilleggsutbytte gjør det mulig å:

• justere uttaket etter hvert som man ser hvordan året utvikler seg
• ta ut overskuddslikviditet etter at årsregnskapet er godkjent
• spre uttak over flere kalenderår av skattehensyn
• fordele midler i holdingstruktur når operativt selskap har lommer av likviditet

Tilleggsutbytte vs. ekstraordinært utbytte

Mange blander disse to begrepene. Forskjellen er hvilket regnskapsgrunnlag som brukes:

Tilleggsutbytte er altså vesentlig billigere og raskere å vedta enn ekstraordinært utbytte, fordi du bare gjenbruker fjorårets reviderte tall. Begrensningen er at det totale utbyttet for året ikke kan overstige det utbyttegrunnlaget som fremgikk av sist godkjente balanse — minus det som allerede er utdelt.

Slik vedtar du tilleggsutbytte

1. Styreforslag med beløp, dato og begrunnelse
2. Innkalling til generalforsamling — kan også vedtas i ekstraordinær generalforsamling
3. Forsvarlighetsvurdering etter asl. § 3-4 — styret må vurdere likviditet og egenkapital på vedtakstidspunktet
4. Beregning av oppdatert utbyttegrunnlag med fradrag for allerede utdelt utbytte
5. Generalforsamling vedtar med vanlig flertall
6. Bokføring og utbetaling

Forsvarlighetsvurderingen er like viktig her som ved ordinært utbytte — selv om grunnlaget formelt holder, kan styret bli ansvarlig hvis selskapet senere ikke kan betale sine forpliktelser.

Skattemessig behandling

Tilleggsutbytte beskattes som ordinært utbytte. For personlig aksjonær gjelder aksjonærmodellen: utbytte ut over skjermingsfradraget oppjusteres med 1,72 (2024–2025) og skattlegges som alminnelig inntekt med 22 %. Effektiv marginalskatt blir ~37,84 %.

For selskapsaksjonær kommer fritaksmetoden til anvendelse, og 3 % av utbyttet inntektsføres. Det er hovedgrunnen til at mange tar ut tilleggsutbytte til holdingselskap fremfor direkte til privat aksjonær.

Vanlige feil

• styret glemmer å trekke fra tidligere utdelt utbytte når nytt grunnlag beregnes
• forsvarlighetsvurderingen mangler på vedtakstidspunktet
• tilleggsutbytte forveksles med ekstraordinært utbytte og mellombalanse hentes unødvendig
• utbyttet rapporteres ikke korrekt i aksjonærregisteroppgaven

Neste steg

Vil du planlegge utbytteuttak gjennom året — eller vurdere om lønn eller utbytte gir best totaløkonomi — hjelper AIAK med vedtak, beregning og bokføring. Les mer om rådgivningstjenestene våre .