Konsernbidrag
Guide til konsernbidrag — vilkår etter skatteloven, vedtak på generalforsamling, og hvordan ordningen brukes til å flytte resultat innad i konsern.
Konsernbidrag er den vanligste måten å flytte skattemessig resultat mellom selskaper i samme konsern. Et selskap med overskudd kan gi konsernbidrag til et selskap med underskudd, eller flytte resultat opp til morselskapet for å samle midler i en holdingstruktur . Reglene står i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 , og brukes riktig gir de både skatteoptimalisering og fleksibilitet i kapitalflyt.
Vilkår for konsernbidrag
Skattemessig fradragsrett krever at flere vilkår er oppfylt samtidig:
| Vilkår | Innhold |
|---|---|
| Eierandel | Mor må eie mer enn 90 % av aksjene |
| Stemmer | Mor må ha mer enn 90 % av stemmene |
| Selskapsform | Begge må være norske AS/ASA eller likestilte selskaper |
| Skatteplikt | Begge må være skattepliktige til Norge for samme inntekt |
| Vedtak | Vedtas av generalforsamling i givende selskap |
| Regnskapsføring | Føres i samme regnskapsår som vedtas for |
Vilkåret om mer enn 90 % gjelder hele inntektsåret. Et selskap som kjøpes opp i løpet av året kan derfor som hovedregel ikke gi eller motta konsernbidrag før første hele regnskapsår etter kjøp av AS .
Skattemessig behandling
Konsernbidrag har en speilet logikk:
- giver får skattemessig fradrag for hele beløpet
- mottaker inntektsfører beløpet og betaler 22 % selskapsskatt
- nettoeffekten i konsernet er null hvis begge har samme skattesats
- ved underskudd hos mottaker utlignes overskuddet hos giver mot underskuddet — en reell skattebesparelse
Konsernbidrag er ikke det samme som utbytte . Utbytte forutsetter fritaksmetoden for å løftes skattefritt opp til selskapsaksjonær, mens konsernbidrag er fradragsberettiget hos giver og skattepliktig hos mottaker — uavhengig av fritaksmetoden.
Selskapsrettslige rammer
Selv om konsernbidrag er en skattemessig ordning, må det også oppfylle selskapsrettslige krav i aksjeloven kapittel 8 . Et konsernbidrag fra datter til mor regnes som utdeling, og det må derfor:
- ligge innenfor fri egenkapital etter asl. § 8-1
- vedtas av generalforsamling
- forsvares etter forsvarlighetskravet i asl. § 3-4
- vises i aksjonærregisteroppgaven og selskapets selvangivelse
Konsernbidrag oppover (fra datter til mor) krever altså utbytteramme. Konsernbidrag nedover eller sidelengs har egne grenser fordi det reduserer den frie egenkapitalen i giverselskapet.
Typiske bruksområder
- løfte overskudd opp til holding når midlene ikke skal brukes privat
- utligne overskudd mot underskudd i et søsterselskap
- finansiere etablering av nye datterselskaper innad i konsern
- forberede en intern omstrukturering eller fusjon
Neste steg
Vurderer du om konsernbidrag passer i din konsernstruktur, eller trenger hjelp til vedtak, dokumentasjon og bokføring, kontakt AIAK via kontaktsiden eller les mer om regnskapsfører for holding .